1894
Etter initiativ av 14-åringen Petter Bøthun, blir Laxevaags Bueskyttere stiftet i Dr. Høygaards hage, omtrent der hvor verkstedsporten ligger i dag. 18 år gamle Olaf Kristian Nygaard blir korpsets første sjef.

1896
Etter trolig å ha lagt i «suppe» året før, blir Petter Bøthun sjef i korpset. Det eldste kjente bilde av korpset blir tatt på «Morahaugen».

1897
Olaf Nygaard blir sjef igjen. Korpset deltar for første gang på 17. mai i Bergen, men i et såkalt «Demonstrasjonstog».

1898
Petter Bøthun er tilbake i sjefsuniformen. Laxevaags deltar sist av buekorpsene i flaggtoget.

1899
Bueskytterne er tilbake i demonstrasjonstoget.

1900
Petter Bøthun trer av som sjef i 1900. Rentenist Schrøder blir korpsets første æresmedlem etter å ha spandert oppussing av korpsets effekter rundt århundreskiftet.

1901-1902
Gustav Ellingsen overtar sjefsvervet i 1901 og 1902.

1903
Korpset overtar byggingen av tønnebålet på Holmen.

1904
Laxevaags Bueskyttere er 10 år, og den kjente fotograf Peder Solheim foreviger korpset oppstilt på «Lundane». Korpsets fane er rød med løvemotiv og skrift i gull, sannsynligvis det samme fanemotiv som stifterfanen. I 1903 og 1904 er sjefens navn uklart, men det er trolig at Rasmus Nygaard hadde sjefsvervet i hvert fall ett av disse årene. Alle spor etter korpset forsvinner.

1914-1918
Korpset gjenoppstår under Ingvald Iversen Mo. Gustav Rogde blir sjef i 1916 og etter loddtrekning i Damsgård skoles gymnastikksal får han kommandoen over bataljonen og bueskytterne som slår seg sammen på 17. mai. Hjalmar Sakseide er sjef i 1917-18 før korpset igjen går inn.

1921
Laksevaags Bueskyttere starter opp igjen under Konrad Kvam som var en høyt respektert sjef. Korpset får sin første sang, skrevet til avslutningen på landturen i Krohnegården.

1922
Sjef: Konrad Kvam. Offiserer og fanegarde får skråbånd. LB teller i sesongen over 100 gutter og får sin tredje fane, denne gang med vikingmotiv, malt av Oscar Amundsen. I denne anledning er det skrevet fanesang og Bergens Tidende dekker begivenheten. Sesongen avsluttes med landtur til Kjøkkelvik.

1923
Olaf Larsen er sjef. Fanegarden blir utrustet med spyd i tillegg til hellebarder.

1924
Leif Nilsen er trolig sjef.

1925
Sjef Alf Rasmussen.

1926-1929
Sverre Sjøstrøm er sjef. Bueskytterne har fått båtluer og to store løveskjold i bakerste rekke i 1926.

1930-1931
Korpset blir, i likhet med Laksevaags Bataljon, mer eller mindre liggende nede, men er å se sammen med bataljonen på 17. mai, og på landturer. Sverre Sjøstrøm er sjef for begge korpsene på 17. mai 1930. Korpset ligger nede i 1932.

1933
Høsten 1932 finner noen gutter i Baneveiens Kompani den nye fanen og en del andre effekter på loftet hos Anton Johnsen i Jansonsgate 9. Funnet gir ideen til å gjenoppta Laksevågs Bueskyttere. Anton Andersen blir sjef, 14 år gammel, og yngste sjef i korpsets historie.

1934
Anton Andersen er fremdeles sjef og korpset benytter Baneveiens – fanen i tillegg til vikingfanen.

1935
Odd Jensen er sjef, 16 år gammel.

1936
15 år gamle Herlof Marthinussen er sjef.

1937
Herlof Marthinussen er sjef frem til april når korpset blir utsatt for et attentat av eldre gutter som overtar ledelsen. Olav Andreas Olsen, 19 år, blir innsatt som sjef. På 17. mai kommer noen gutter fra bataljonen med forespørsel om å få gå med bueskytterne i prosesjonen pga få gutter.

1938
Olav Andreas Olsen er fremdeles sjef. Bataljonen blir å se for siste gang.

1939
Kåre Dahl er sjef før Viktor Gilstrøm overtar.

1940
Odd Eide Knudsen er sjef ved siden av å være aktiv i Nordnæs Bataillon om lørdagen. Siste marsjeringsdag er 7. april og to dager senere er landet okkupert av tyskerne. Korpset legger ned virksomheten. 17. oktober leverer sjefen sablene inn til Laksevaag Politikontor.

1945
Sjef: Georg Sjøstrøm. 8. mai er fem års okkupasjon endelig over og bueskytterne begynner å samle troppene under ledelse av Georg Sjøstrøm. Innsamling av gamle effekter skjer over hele Laksevåg, deriblant en del sabler, hellebarder, spyd og en fane etter bataljonen. Snekkerverkstedet på BMV jobber velvillig med effekter som deretter blir malt og klargjort i Laksevåg kino av guttene selv. Den korte sesongen blir avsluttet med et storstilt St. Hans-arrangement på Holmen.

1946
Georg Sjøstrøm er fremdeles sjef. Offiserene får distinksjoner på begge armer. Gamlegarden for gamle buekorpsgutter blir stiftet. En forsinket 50- årsfest med ca. 350 gamle og yngre bueskyttere med damer blir feiret i offisersmessen på Melkeplassen. Petter Bøthun, Gustav Ellingsen og Sverre Sjøstrøm blir tildelt korpsets høyeste orden. Laksevågs deltar på tidenes første «Buekorpsenes Dag». Initiativtaker er laksevågsjefen 1940, Odd Eide Knudsen som nå er sjef i Nordnæs. Korpset får sin bålsang, forfattet av Alf Helgesen.

1947
Max Knudsen er sjef. Gamlekarforeningen virker å ha gjort sitt, men noen gamlekarer støtter opp om korpset. Halvtroppsjefer med nummerflagg blir gjeninnført. Man prøver å starte en damegarde til hjelp med uniformseffekter. Noen særlig stor oppslutning blir det ikke, og det hele blir med tanken, selv om noen jenter er med å hjelpe.
Korpsets stifter og initiativtaker, Petter Bøthun går bort 21. september, 68 år gammel.

1948
Sjef er Thorolf Handeland. Korpset går over til rennebuer til fordel for skjold og øks. Kun de to løveskjoldene bakerst blir beholdt for en stund. I tillegg blir kårdebærere avskaffet. Etter en tid blir det også skotteluer til alle bueskytterne. Et samarbeid med Nøstets Bataljon blir til.

1949
Gunnar Fredriksen er sjef. Korpset feirer 55-årsjubileum og 8. mai blir fastsatt som stiftelsesdag. Bataljonsfanen blir overmalt til «Laksevågs Bueskyttere».

1950
Kurt Nilsen er sjef, men må trekke seg pga militærtjeneste. Asbjørn Borlaug overtar 30. april. En vandrebue med skjold blir innført til beste pelotong i eksersis. Laksevågs samarbeider med Løvstakkens Jægerkorps om en landtur til Haugesund, men blir avlyst av økonomiske årsaker.

1951
Otto Monsen er sjef, men må tre i kongens klær og fjorårssjefen Kurt Nilsen overtar 10. april. En allianse sammen med Løvstakkens Jægerkorps og Skutevikens Buekorps, «LSL» alliansen, blir til. De tre buekorpsene har utmarsj til Munkebotten.

1952
Sjef, Gunnar Grimstad. Utmarsj med Løvstakkens til Munkebotten.

1953
Arne Olsen er sjef. Korpset er representert på 100-årsjubileum hos Skutevikens.

1954
Asbjørn Strømmen er sjef. Laksevågs Bueskyttere feirer 60-årsjubileum. Offiserer fra Nøstets er med på festen for offiserene 8. mai. Selve jubileumsfeiringen blir holdt 9. mai. Landturen går til Øystese, den absolutt lengste turen for korpset så langt.

1955
Sjef er Alv Eidevik. Korpset reiser på landtur med Sydnæs Bataljon til Leirvik på Stord.

1956
Sjef Alv Eidevik, men Arne Jakobsen overtar senere.

1957
Arne Jakobsen er sjef og er formann i Guttekorpsenes Allianse som blir stiftet samme år.

1958
Sjef, Willy Madsen. Fellesutmarsj på Laksevåg sammen med Løvstakkens Jægerkorps, Markens Bataljon og Sydnæs Bataljon.

1959
Willy Madsen er sjef og formann i Guttekorpsenes Allianse. Fellesutmarsj til Nygårdsmyren med Sydnæs Bataljon. Laksevågs Bueskyttere feirer 65-årsjubileum og mottar en tamburstav fra Guttekorpsenes Allianse. En laksevågsgutt, Ebbe Dahl reiste sammen med 6 andre buekorpsgutter fra alliansen til Gøteborg hvor buekorpsene var representert i en internasjonal ungdomsuke.

1960
Sjef Oddvar Johnsen. Laksevågs Bueskytteres Velforening stiftes og medlemsbladet «Bueskytteren» blir utgitt. Fellesutmarsj til Nygårdsmyren med Nøstets og Sydnæs. Korpset får ny vikingfane malt av Alfred Olsen. Korpset er med på flaggfiring på festspillene, en jobb buekorpsene deler på.

Landtur til Florvåg med Sydnæs Bataljon. Korpset starter en fritidsklubb i Ungdommens hus, som etter hvert må utvides til to dager i uken pga stor pågang.

1961
Oddvar Johnsen er sjef. Gamlekar og første formann i Guttekorpsenes Allianse, Arne Jakobsen er igjen formann i alliansen. Fellesutmarsj til Sælen skole og landtur til Dale i Bruvik sammen med Sydnæs Bataljon. Korpset debuterer i fjernsynsprogrammet «Tennpluggen» sammen de øvrige buekorpsene.

1962
Sjef: Geir Nordal-Pedersen. Korpset arrangerer dans med levende musikk i Ungdommens hus på fredagskveldene.

1963
Sjef: Geir Nordal-Pedersen. Tidligere 1. kompanisjef, Arthur «Attien» Larsen er keeper og seriemester med SK Brann.

1964
Sjef: Jan Frimann Nilsen. Korpset feirer 70-årsjubileum. Korpset går tilbake til øks og skjold og båtluer til bueskytterne.

1965
Sjef: Terje Andersen. Korpset marsjerer på mandager og fredager denne sesongen. Landtur til Voss.

1966
Sjef: Jan Erik Saksvik. Bueskytterantallet er nå så lavt at korpset går ned til 2 pelotonger. Korpset går tilbake til rennebuer og skotteluer til bueskytterne. Lørdagen blir igjen benyttet som eksersisdag. Rådet planlegger tur til Danmark, men etter lengre planlegging blir prosjektet skrinlagt pga en slunken pengekasse.

1967
Sjef: Jan Erik Saksvik. Korpset begynner for alvor å merke frafallet av aktive.

1968
Sjef: Jan Erik Saksvik, Svein Nordal-Pedersen overtar etter 3 eksersisdager. Laksevågs Bueskyttere kaster glans over Laksevåg Kommunes 50-årsjubileum.

1969
Sjef: Svein Nordal-Pedersen. Korpset reiser på pinsetur til Stavanger og deltar i 17. mai-toget. Laksevågs Bueskyttere fyller 75 år, men noen særlig markering blir det ikke, bortsett fra tale av ordfører, Ingvald Iversen på St. Hans.

Bålet rives av politiet 14. juni, men nytt bål blir gjenreist i rekordfart.

1970
Sjef: Svein Nordal-Pedersen. Krisen nærmer seg et faktum. Korpset går ned til en pelotong og bare 10 bueskyttere og 24 gutter totalt marsjerer på 17. mai. Laksevågs Bueskyttere deltar på arrangementet «Over de 7 høyder» i forbindelse med Bergen bys 900-årsjubileum. Sesongen avsluttes med et storstilt St. Hans-arrangement med båltenning av selveste kronprins Harald som også mottar korpsets orden. Etter dette blir korpset lagt ned.

1971-1978
Laksevågs Bueskyttere ligger nede, men tidligere buekorpsgutter er med å holde tønnebål- byggingen vedlike. Natt til 4. mars 1978 skjer en krise i korpsets historie. Det store huset ved kirken hvor de eldste faner og effekter ligger lagret, brenner ned.

1979
Jørn Reidar Fjeldstad finner en del effekter på loftet i Ungdommens hus. Han tar kontakt med tidligere sjef, Svein Nordal-Pedersen og gjenoppstarten er et faktum. Mange effekter er i mellomtiden forsvunnet fra Ungdommens hus. Beholdningen er 3 faner, to sabler, en tromme, ett spyd, ti hellebarder, 13 buer, ca 30 skotteluer og tre nummerflagg, så mye effekter må skaffes tilveie, men med stor hjelp fra den nystiftede dameforeningen.

Sjef blir Jørn Reidar Fjeldstad, og korpset kommer seg på beina 2. april med ca 30 gutter under fanen. Den første tiden foregår eksersisen på Damsgård skole i Herman Gransvei. På 85-årsjubileet 8. mai stiller hele 96 gutter på linje og byens buekorps er på Laksevåg for å gratulere den gjenoppståtte jubilanten. På 17. mai stiller korpset over 100 gutter, flere enn på over 30 år. Pokaler til beste bueskytter og beste kompani i eksersis og disiplin blir satt opp. I august får korpset dispensasjonsretten til det gamle skolehuset i Skolegaten 6a.

1980
Sjef: Jørn Reidar Fjeldstad. Landtur til Geilo. En del av guttene deltar som brannvakter på St. Hans-arrangementet til mannskoret og musikkforeningen. Laksevågs Bueskytteres Velforening gjenstartes.

1981
Sjef: Odd Hugo Eriksen. Landtur til Geilo. Korpset overtar byggingen av bålet. Laksevågs Bueskytteres Dameforening går inn i Laksevågs Bueskytteres Velforening.

1982
Sjef: Odd Hugo Eriksen. Laksevågs Bueskyttere blir kåret til beste innslag i 17.mai- prosesjonen. Korpset deltar for første gang på «det nye» Buekorpsenes Dag. Landtur til Voss.

1983
Sjef: Odd Hugo Eriksen. Medlemsbladet «Bueskytteren» gjenoppstår.

1984
Sjef: Odd Hugo Eriksen. Laksevågs går tilbake til søndagen som eksersisdag. Korpset går over til 4 pelotonger, får nye nummerflagg og en drilltropp blir opprettet. 90- årsjubileet blir feiret og gamlekarforeningen blir stiftet. Korpset får ny fane, brodert og nytt motiv. 4. pelotong fungerer som historisk opptog. Korpset reiser første gang utenlands, til Durham i England.

1985
Sjef: Steinar Holst. Medlemstallet synker drastisk etter den store jubileumssesongen. LB går inn i en allianse med Skutevikens og Wesselengens. Korpset overtar St. Hans-arrangementet og Laksevåg Røde Kors blir medarrangør.

1986
Sjef: Arne Garvik. LB går tilbake til 3 kompanier. Korpset får to norske flagg til bruk på store dager. Tur til Drøbak. Velforeningen deler for første gang ut bordvimpler. Laksevågs Bueskyttere kommer i «Guinness Rekordbok» med verdens høyeste tønnebål.

1987
Sjef: Bjørn Garvik. Korpset får ny sjefssabel av LBV. Tur til Måløy.

1988
Sjef: Dag Erik Torgersen. 10-års orden blir delt ut for første gang. Sjef og adjutant er de eneste som har hengt med sammenhengende siden 1979.

1989
Sjef: Espen Gudmundsen. Fjeldets tas opp i alliansen. Medlemstallet når gamle høyder under den nye sjefen, tidligere offiser i Mulens Bataljon. Korpset feirer 95-årsjubileum og reiser til Danmark. LB blir igjen kåret til beste innslag i prosesjonen på 17. mai.

1990
Sjef: Espen Gudmundsen. Korpset vokser stadig og 52 nybegynnere finner veien til Laksevåg. Korpset går tilbake til 4 pelotonger. Rådet arrangerer diskotek i lokalet. Mathismarkens blir med i alliansen som nå teller hele 5 buekorps. LB deltar med drilltroppen på Bergen Tattoo og gjør en særdeles god figur. Det første Æresorden kl. 2 deles ut, til Odd Hugo Eriksen.

1991
Sjef: Espen Gudmundsen, senere Morten Hammer. Korpset tar i bruk nye buer som er mindre og mer hendig til bruk i drilltroppen. Korpset får også ny tamburstokk som avløser den gamle fra 1959. Korpset reiser til Tolga og Røros. Bålbyggerne bygger tidenes laksevågsbål på hele 37 raster og 30,94 meter, tilsvarende et tietasjes hus.

1992
Sjef: Vidar Espedal. Tur til Kinsarvik. Drilltroppen deltar for andre gang på Bergen Tattoo og stjeler all oppmerksomhet. BA dekker det hele med overskriften «IMPONERENDE». Laksevågs trer ut av alliansen etter sesongslutt.

1993
Sjef. Vidar Espedal. Korpset får et stort banner som henger i «Rundingen» på eksersisdager. «Marsj til Laksevågs Bueskyttere» blir overrakt fra ELGF. Laksevågs Bueskyttere blir kåret til beste innslag i flaggtoget for tredje gang. Korpset stiller opp langs fakkelstafetten for OL på Lillehammer.

1994
Sjef: Morten Hammer. Laksevågs Bueskyttere feirer 100-årsjubileum. Korpset får sin 4. vikingfane, nye nummerflagg og nye løveskjold. En allianse med Markens Bataljon blir opprettet. Odd Hugo Eriksen blir som førstemann tildelt Laksevågs Bueskytteres Æresorden klasse 1. Korpset avslutter den store sesongen med tur til Skottland.

1995
Sjef. Bjørn Paulsen. Korpset får 107 regnfrakker fra LBV. Laksevågs Bueskytteres sjef er leder i sjefrådet og leder en felles informasjonskampanje i Lagunen kjøpesenter. Offiserer og drilltropp deltar på Fredsmarsjen, 50 år etter frigjøringen. Tur til Måløy.

1996
Sjef: Bjørn Paulsen. Korpset går tilbake til 3 kompanier. Deltar på Hansadagene i sentrum. Tur til Geilo og Oslo med Markens Bataljon. Historiekomiteen blir opprettet.

1997
Sjef: Stian Tiedemann Aase. Alliansen med Markens blir avsluttet. Rekrutteringskorpset Holmens Kompani blir stiftet. Tønnebålet skaper overskrifter da to hus blir antent av gnistregnet på St. Hans. Tur til Kvamskogen.

1998
Sjef: Bjørn Paulsen. Sjefen Trond Erik Andresen blir kalt inn til militærtjeneste og korpset står uten sjef i et par høstmåneder, og til slutt må gamlesjefen tre inn igjen. Korpset går i allianse med Mathismarkens Bataljon. Antall aktive stiger betraktelig. Fanebærer Fredrik Enger går til finalen på Buekorpsenes Dag. Tur til Kinsarvik.

1999
Sjef: Kim Eirik Størksen. Går tilbake til 4 pelotonger. Korpset feirer 105-årsjubileum med markering av 20-årsdagen av gjenoppstarten. Kopier av Baneveiens- og Strandveiens- fanene blir avslørt. Sjefen blir som førstemann i historien tildelt 14års-orden. Utenlandstur til York i England.

2000
Sjef: Bjørn Tore Nygård Vågenes. Laksevågs Bueskyttere blir første buekorps ut i det nye årtusenet. Holmens Kompani blir lagt ned. Laksevågs vinner BA- pokalen for første gang.

2001
Sjef: Bjørn Tore Nygård Vågenes. Avduking av minneplakett på stifterens hus. Kåret til beste buekorps av BA for andre år. Utenlandstur til Gøteborg. Korpset får internettside.

2002
Sjef: Tommy Moe. Bryter alliansen med Mathismarkens. Går tilbake til 3 kompanier.

2003
Sjef: Tommy Moe. LB får nye regnfrakker. Tur til Ålesund. Den nye parken blir åpnet på Holmen. 100 år siden LB startet tønnebål-byggingen.

2004
Sjef: Tommy Moe. LB reklamerer på TV- Hordaland. 110-årsjubileum. Ny fane, brodert med korpsets emblem. Tur til Frankrike.

2005
Sjef: Christer Rasmussen. Går tilbake til 4 pelotonger. Vinner BA- pokalen for tredje gang. Tur til Kinsarvik.

2006
Sjef: Magnus Nygård Vågenes. Fanebærer, Jørund Grimelid går til finalen på Buekorpsenes Dag.

2007
Sjef: Magnus Nygård Vågenes. Holmens Kompani starter opp igjen. Korpset vinner BA- pokalen for fjerde gang. Tur til Gol.

2008
Sjef: Magnus Nygård Vågenes. Laksevågs Bueskyttere blir av 17. mai – komiteen kåret til stiligste innslag i flaggtoget for fjerde gang. Korpset gjenopptar oppvisning med hele korpset. Tur til Kvarven.

2009
Sjef: Sean Deere Elvsås. Holmen blir fast oppstillingsplass. Fellesmarsjering med Markens- og Mathismarkens Bataljon. 115-årsjubileum og tur til Scarborough. Laksevågs Bueskytteres historie blir gitt ut.

2010
Sjef: Sean Deere Elvsås. Korpset får ny internettside. Historiekomiteen lager utstilling i Buekorpsmuseet. Laksevågs Bueskytteres Velforening feirer 50-årsjubileum i «Lyst og Fryd»

2011
Sjef: Øystein Boga Ellingsen. Korpset får 10 nye hellebarder fra gamlekarforeningen. Odd Hugo Eriksen blir formann i Buekorpsmuseet. Laksevågs lengstgående aktive buekorpsgutt, Fredrik Rasmussen setter punktum etter 17 år i korpset. Tur til Kinsarvik i september.

2012
Sjef: Øystein Boga Ellingsen. Drilltroppen starter opp igjen og gjør stor suksess på Fana Tattoo. Korpset får fra gamlekar- og velforeningen 50 nye buer som blir klar til 2013-sesongen. Korpset mottar Fyllingsdalen og Laksevåg- Ungdomspris.

2013
Sjef: Fredrik Frotvedt. Tur til Tusenfryd. LB blir kåret til Stiligste innslag i flaggtoget på 17. mai for femte gang. Nye tønner blir kjøpt og brukt til tønnebålet.

2014
Sjef: Fredrik Frotvedt. 120-årsjubileum. Korpset får ny fane fra gamlekarforeningen. «Laksevågsgutten», en bueskytter i bronse. blir avduket på Holmen. Både fanebærer Preben Torgersen og tambur Simen Bjørnestad går til finalen i de respektive konkurransene på Buekorpsenes Dag. Tønnebålet blir ferdig rekordtidlig, allerede 6. juni. Samtlige vandrepokaler blir byttet ut til sølvpokaler, en gave fra LBV. Jubileumsturen går til Tyskland og Lübeck. Bergens ordfører, Trude Drevland er med korpset i den gamle Hansastaden.

2015
Sjef: Svein Arne Aalvik. Deltar på Buekorpsenes fotballturnering i Vestlandshallen før sesongstart. Korpset stiller med offiserer og noen slagere på «Søndagskorpsenes fellesmarsjering» 9. mai. Lokalet blir malt utvendig og får nytt gateskilt på veggen. Landtur til Kinsarvik.